d-i et Huus med gothiske Buer over Forstuen, Aprc
vel pos, om Barberen! Sverrig var i det Hele saa gjest
er) mildt imod os, men hos en af dets Barberer bley je
ili Ordets egenligste Forstand flaaet. Mit Ansigt blodt
n-Jaf ligesaamange Vunder, som Odin lod sig stikke a
nGeirsodden. Men med den störste Rolighed hented
Barberen et stort Stykke Alun, trykkede dermed Saa
nt ) rene till og stansede Blodet. Det er en stor lykke fo
g Sverrig, at det selv producerer Alun.
et! Jeg maa dog tilfsie, at det ikke koster mere ent
3 Sk. dansk at blive raget i Stockholm, Alunen der
-l under indbefattet. Vil man lade sig aarelade, faa
n man ogsaa det i Tilgift, nemlig naar man villade de
?lskee paa Hagen.
i-I Anden Pintsedag tidlig om Morgenen afseilade v
t til Upsala, over den forunderlige Melar. Naar mar
- likke vidste det, skulde man ikke kunne afggsre, om
n) det er en Sö med mange Oer eller et Stykke Land
-I med mange Canaler. Jeg kan ikke troe, at man ha
tkunnet give alle Zerne i denne Indsg ordenlige Navne
-) man benevner dem vist efter Nummer ligesom de
elblaae Drenge.
Vi vare fordeelte paa to Dampskibe. Jeg var na-
turligviis kun paa det ene, som jeg ikke vil nevne
Der er intet vidare merkeligt vid dette Skib, naa
undtages kjokkenet. Jeg kom derned for at faae tendi
en Cigar, og imedens jeg ventede paa en Glzd, faldt
mit Blik paa en af Hylderne. Der laa i en Bunke:
rlet Tallelys, endeel Smör, to Clflasker, en Svamp, en
Il Skoborste, endeel Kjzd till Beufsteg og to halve Taller-
Ikener, Altsammen skjödeslgst indsvobt i noget Rydt,
-Isom jeg antog för Levningarne af et Skjört. Idet jeg
sl vilde gaae, bestiltes en portion rzget Lax. Kokkepi-
Igen gik hen og skar ct Stykke ud af det, jag havde
-J antagit för Levningen af et Skjsrt: det var Lax.
Dette Blads Lesere ville allerede andestedsfra have
hört om Festlighederne i Upsala. Jeg bemeerker der-
I Ifor kun, att ved Sexaen der afholdtes i Carolina
I Rediviva, vare Erkebiskop Wingård og Sverrigs Justits-
minister nerverende. Jeg tenker, at, naar Upsala-
I Studenterne gjeste os til neste Aar, kommer vor Ju-
stitsminister, Hr. v. Stemann, op i Academicum og
holder Velkomsttalen.
Den neste Formiddag droge alle vi danske, svenske,
norske og finske Studenter ud til Gammel-Upsala og
drak paa Odins Hzi Fostbroderskab i Mjsd af store
Horn. Ved Foden af Odins Hyoiligger et Bondehuus,
og Bonden har vist med Forundring seet denne Masse
Fremmede med hellig Erefrygt betrede et Sted, hvor
han hver Dag gaaer med sine Tresko og toirer sine
Kreaturer. Saaledes seer den katholske Prest i Kal
ken, hvorfor de Troende kaste sig i Stovet, kun et
Kar af Guld.
Jag glemmer aldrig Odins Hoi ved Gammel-Upsala.
Det Cieblik, da den svenske Broder i alle svenske
Studenters nayn bed os Fo-tbroderskab, da under Ju-
belraabene hver enkelt Individualitet smeltede hen i
det store Hele ligesom Raabene, da Bannerne paa den
overfor liggende Hgzi vaide i Luften over en tallgs
Menneskemasse, der bedekkede Hyins skraae Sider
— det Gieblik oplever man ikke let Mage til. Jeg
erindrer, at, da vi kaldtes till Afmarsch og jeg stod
nedenfor Hyien, kastede jeg et Blik tilbage til den
solbeskinnede Top og sagde till mig selv: Du har
maaske opleyet det lykkeligste Jieblik i dit Liv.
Ene Afreisens Zieblik kommer det ner i gribende
Hoyitidelighed. Da jeg stod paa Skibet og det sidste
Farvel löd till os, kunde jeg gerne have kastet mig
ned paa Dekket og gredt; men der var ikke Plads,
vi stode saa tet. Förste Gang i mit Liv raabte jeg
Hurra; men mit Raab maa have veret et stygt Brol,
thi min Hals var som sammensnöret.
Den Mznogde Hurraer, som den Dag raabtes, skulde
saagar H. M. Kongen neppe kunne betale.
Vi afreiste i daarligt Veir. Merkeligt nok havde .
vi paa hele Touren Regn og Blest, naar vi reiste, og
deiligt Veir i Land. Og Solen skinnede da saa mildt :;
og gav os rigelig Erstätning for de udstaaede Besverlig-,
heder. Lad nu herefter Ingen tale ilde om den syen- ;
ske Sol og bexre vor Maane med dette Nayvn.
Atter kom vi til Stockholm, og, havde jeg i Upsala
tillbragt en sindsoplöftende, mindeverdig Dag, saa
blev Dagen i Stockholm en behagelig, vederkvegen-
de Dag. n
Om Formiddagen stod jeg just paa Ridderhuustor-,
vet og talte med Hjerta, Aftonbladets Udgiver, hvem 1
jeg nylig var bleven forestillet, da jeg ved att vende .
mig til Siden opdagede en svensk Herre, som jeg for
et Aar siden havde seet og talt med i Skaane. Vil
hilste paa hinanden som gamle Venner, og ved ham !
blev jeg forestillet for de fleste af Stockholms literaire !
Notabiliteter: Almquist, Dahlgreen, Blanche, Malm (en 1
i
r
I
ung Mand med det intelligenteste Ansigt, jeg saae il;
Sverrig) m. fl. Efter att have spist till middag sam-
ledes jeg og en anden Dansk ) med flere disse Her-
rer paa Strgm-Parterre, en nydelig lille Lund, med
et Conditori, beliggende mnedenfor det store kongelige
Slot lige overfor Bazaren og i Niveau med Miclaren.S
Jeg dveler med Forkjerlighed ved de Par Timer, som d
her i en rigt afvexlende Samtale med Mend, der vare h
vildfremmede for mig og dog som Brgdre imod mig, lt
og hvem ligeledes mit Sind omfattede med en forun- f
derlig Hjertelighed. Vi skildtes kun fra hinanden forla
at begive os til Capt. Lindebergs Theater, der af I
Pp
Eieren var aabnet for os Gjester. Man gaf Stuen
og förste Salv, lokaliseret efter den franske Bearbei-
lelsen af den tydske Original. En af de Vittigheder, 5
som den svenske Bearbeider (jeg troer, det er Blanche) t
havde indlagt deri, var den fattige Kledehandlerss
Replik: Jeg troer ikke, at Adam var Adelsmand og ti
Eva Froken; disse thing kom vel med Syndfloden,1
som modtoges med stormende Bifald. g
Om det Stockholmske Theater kan jeg naturligviis d
ingen Mening have, da jeg saae alt for Lidt deraf.
Jeg hörte heller ikke Sangerinden Jenny Lind, Stock-S
wolmernes Yndling. Jeg var i Upsala-Theatret under !
iendes Concert der, men havde ikke tid wil at blivelh
g here hende. Den neste Morgen saae jeg hende s:
tige ombord for at seile til Stockholm, Da havde p
eg god Tid; men da sang hun ikke. Dp
Et Par Dage för vor Ankomst til Stockholm havde
Nn Prest debuteret der som Skucspiller og, underligt
nok, som Klokkeren i Nein. h
Den sidste Aften og Nat i Stockholm tilbragte vi!Y
;aa Diurgaarden ved den Sexa, Stadens Borgere ft
ler gave os. Af Talerse, der ligeledes her blevev
woldte, erindrer jeg iser en af Presten Thomander, sl
t Mesterstykke af Lune og Vid. Gangen i Talen!x
ar omtrent denne: Ved vor förste Underviisning OZlA
pdragelse lagde man Gramatiken til Grund og lerte