lysniog af vår undervisning i modersmålet, anföra Lembckes sång: Vort Modersmaal er deiligt, det Nn så mild en ang, Hvormed skal jeg det ligne och prise u Sang? En höibaaren Jomiru, en edel Kongebrud, For hun er saa ung og saa yndig seer hun ud ) Hun legger os paa Leben hvert godt og kraftigt Ord, Til Efskovs sagte Bönner, til Seirensstolte Kar; Er Hjertet trangt af Sorgen, og fynimör det af yst, Hun skjenker os Tonen, som lette kan vort Bryst. Og om i Öst og Vest vi har svermet og sögt De svundne Tiders Visdom, de fjerne Landes Kilögt, Hun lokker og hun drager, vi fölge fendes Bud; For hun er saa ung og saa yndig seer hun ud. De Fremmede, de tenkte at volde hende Sorg; De böd hende Treldom i hendes egen Borg; Men just som de mente, hun vari Baand og Bast, Da lo hun saa hjertelig, at alle Lzenker brast. Og alle de Skjalde, hun skjenked Ordets Magt, De blev som hendes Sede, en sterk og trofast Vagt; Hver Sang, som Folket kjender og lytter til med yst, Den blev en Ring i Brynjen, som deekker hendes Bryst. Hver kraftig Skjemt, den lokker pas pen frem e mil, Den blev i hendes Kogger en hvas og vinget Pil; Hvert Ord, der kom fra Hjertet. og som til Hjertet naar, Det blev en Sten i Muren, der åegner hendes aar Og Aarene rulle og skiftes om paa Jord, Og vore Navne gemen som Sne, der faldt ifjor. Og Slegt efter Slegt segner hop paa Nornens ud: Men hun er saa ung og saa yndig ser hun ud. (Forts. följer.) ) Uttrycket är lånadt ur en gammal kämpavisa TTT od vv. 3