fatningsbaand mellem Holsten og Danmark, med andre Ord efterhaanden at iverksatte Udsondringen for, naar man var kommen saa vidt som mulig uden Krig, da at modtage Krigen ikke for att skaffe en Grund-stening, men en allerede tilvejebragt faktisk Tilstand Anerkjendelse og faa Frihed til at udfylde det Manglende, torsaavidt det ikke lod sig gjöre strax vid Krigens Begyndelse. Paa denne Maade vilde alle hine Spörgsmaal med Hensyn til Frellesboets Opgjörelse, som eliers vilde foreligge bagefter selv den heldigste Krig, allerede iforvejen vare löste og medinddragne blandt Krigens Gjenstavde, Med andre Ord, man vilde have den Fordel at kempe, ikke for et Program, men for et fait accompli. Har dette virkelig veerit den danske Re-: gerings Plan? Man vil indvende, at den aldrig har givet nogen Garanti i saa Henseende. Den har aldrig erkleret, at dette var dens Mening, den har, ligeoverfor den svensk-norske Regerings Opfordringer til at reise Eiderfanan, altid undslaaet sig. Men beteenker man da ikke, alt den, saasnart denj erklterede sig, gjorde Planens Fuldförelse umulig? at den da oppstillede Programmet forud og framkaldte Wrigen2 En instioktmeessig Fölelse heraf er det iseer, som har holdt den store Flerhed i Danmark tilbagel fra för Alvor at arbeide paa det Hallske Ministeriums Fald, hvor levende end saare Mange have önsket, at Sagen maatte frem mes raskere, hvor overbeviste end Mange have viret om, at man kunde have gaaet mindre sent og forbeholdent tilveerks. Og det skal ikke kunnenesgtes, at Totalresultatet af Regeringens hidtidlige Virksomhed har veeret skikket til at nere denve Fölelse. Udsondringen er virkelig efterhaanden bleven ivrerksat paa fler og flere Punkter. Förs: blev Forfatningen opheevet for Holsten Lauenburgs Vedkommende (1858). Den meget dadlede Eftergivelse af Holstenernes Bidrag udover Normalbudgettet til Frellesudgifterne (1861) vari Virkeligheden etSkridt til Finansfalleskabeis Lösning; thi den fuldstandige Ud sondring vil medföre, at Holstenerne fritages for ethvert saadant Bidrag; Siden (1862) er den holstenske Regering forvandlet tl en Lokalregering. Ved Kundgjörelsen af 30:te Maris d. A. er et Priucip opstillet for Lovgivningen, der maa före til, enten at de enke!te Lovgivningsgjenstende efterhaanden ophöre at vere felles, eller at de, naar Holstenerne veegre sig ved al Forhandling paa det givne Grundlag, etrox deles. 1 Henhold hertil er, som mau har set, nylig den nye Toldlov kommen udfor Danmarks Rige, og Toidgrendsens Forleeggelse til Eideren stillet i:Udsigt; derved vi! et Hovedskridt veere sket til Formneftwellesskabets Oplösning. Fra d. 1:ste April 1564 vil Forl uvdskontiogentet vere udskilt af den danske Her; at Of cerskorpset endbu er feelleds, er nödvendigt: man vil dog ikke bave, at Kongen, inden Krigen, skal beröve sig Myndigbeden til at stille danske Officerer i Spidsen for de holsten-lauenburgske Tropper; med tydske Of: ficerer ville de uden videre udgjöre en Oprörsheer eller en Forsiterkning for Fjenden i Tilizelde af Krig, Hovedsagen er, at Hol stenerne na paa egen IHaand maa underholde Forbundskontingentet, hvad de efter Forbundslovene ikke kunne negte: men herved er alter-et-finvansielt Baand löst. Detl. er ganske vist, at ikke unter Halvdelen af Arbeidet er gjort; men man har dog be-l gyndt paa det og gjennenilört vigtige Dele, svaledes at Resten vil kunne gjöres paa det givne Grundlag i en forholdsvis kort Tid. Imidlertid har Denmark faaet Tid til at erette sig i Forsvarsstand. Duannevirke er beftestet, Jernfartöjer og et Pantserbatteri anskaffede, Armeen forsynet med Riffelksnoner. Det ver virkelig nödvendigt, at disse Ting skete, inden man udeskede Tydskland til Krig. I Slesvig er Tilstanden bleven bedre — hvad de tydsksindede Stenderdeputeredes Arrigskab bedst viser; men ogsaa dette bar kreevet Tid. Holstens Udsondring er et Hovedvilkaar for enhver politisk Forbindelse meilem Nor: dens Riger. Principet maa enten veere opstillet i Form af Program eller gjennemfört mer eller mindre fuldstendig som et fait accompli, inden Sverig-Norge kunne indlade sig med Danmark. Er den sidste Fremzangemaade den rigtigere, fordi den mu liggjör .en endelig Afejörelse af Sagen, naar endelig Krigen kommer, saa tjener den ogsaa Nordens BSag bedst. Heri Neger imidlertid, at Tiden til et nor disk Forbund först vil veere inde, naar Udsondringen er naaet saa vidt frem, som det er muligt uden Krig. Det er paa dette Punkt, at jeg tror, mange Danske ville protestere mod Feedrelandets Udtalelser. Det forudseetter som givet, at en krig med Tydskland vil medföre Jyllands Bestettelse; som om der intet Dannevirke var til, som om det ikke var det danske Folks Mening, at Danpevirke kan og skal forsvares i det Mindste saa lenge til vi kunne faa Bistand fra Bro dertolkene,. Jeg tör ogsaa paastaa, at man i Almindelighed ikke tvivler om, at denne Bistand vil blive ydet, eller föler nogen Ulyst til at indgaaiet Forbund med Sverig-Norge, en Union, eller hvilkensomhelst politisk Forbindelse, der for Fremtiden til Gjengjzeld kan gjöre Sverig:Norges Fjender til Denmarks. Fedrelandets Opfordringertil Svenskerce nu strax at gasa ind paa en Forbindelse ere visselig ikked og tor sig unrimthge: et Forbund,. betinget ef Holstens Ud sondring og medförende Forypligielser for Danmark svarcnde tl dem, Broderrigerne: maattespaatage. sig, synes ikke. hoget urimligt; en Unpionsforbindelse paa somme Grund: lag var snameget bedre. Mcn, naer man opstiller Danmarks Svaghed og det danske Folks Mangel paa Evne til at modstaa det RAN Tryk som den veesentlige Grund, faar pfordringen et stygt-Udseende af Paatren genhed, som det. danske Folk ikke kan vedkjende sig og som ikke kan gjöre et godt Indtryk paa Svenskerne og Nörmtendene. Hvis Danmark verkelig var sa bjelpelöst. kunde Sverig-Norge tilvisse ikke vare tjent SN VARE OEHES TJA 0 TT 1:44 a