Ja et Balmörke laag Over Norden udbredt Da vi kjemped hiin blodige Dyst; Kun en Fjende vi saae; Hvor vort Blik skulde seet, At vi stred mod ett bröderligt Bryst. Meh en Morgen sit Skjar Spredte over os hen, Op vi saag, hvem vi stod med i Kreds; Og vi kasted vort. Sverd, Og vi svoer, at igjen v Saadan aldrig vi meer skulde sees. Ei med Sverdet imod a hinandeh vi mödt, ra Hint gryende Tys vi fornåm; Han, som krzeved vort Blod, Ved vor Side har blödt; Der, forstod han, var Pladsen for Ham. Dog kun Demringen svag Ligger end over Nord, : ; Men engang skal hvert Mulm blifve spredt, Og en lysende Dag Gaae i Morgenens Spor Og opklare, at Norden er Eet. G. Röde.