förundran man ser den norska regeringen med er så intill häftighet gränsande värma taga. part emot ett förfarande, som vittnar om en fullkomlig moderation på samma gång, som det haft till ändamil att förhjelpa. en af regeringens egna le.damöter ur en ganska kinkig ställning, på det enda sätt som detta varit möjligt utan att grundlagen skolat skjutas helt och hållet åt sidan. Vi meddela nu Morgenbladets anmärkningar: Vi havde isandhed ikke troet, at Regjeringen og Kongen kunde tilegne sig det Raesonnement af juridiske Sofisterier og Spidsfindigheder, som den Constitutionelle har givet til Bedste ängaaende Rigsretsdommen. Ligesom enhver Domstol har at fortolke den Lov, som paastaaes overtraadt, saaledes ligger det mngdvendigviis i Rigsrettens Funktion at fortolke Grundloven med Hensyn til den Ankepost, som er indbragt for dens Kjendelse. Nu fandt Rigsretten, at Anken var grunrdet, at Statsraad Vogt havde forgaaet sig, havde fortolket Grundloven urigtigt og foranlediget Kongen til at udgve en Myndighed, som alene tilkommer S:orthinget. Dersom Rigsretten, intet andet Valg havde havt, saa maatte den altsaa have dgmt Hr. Vogt fra sit Embete, daa Grundlovens Haandkevelse i ethvert Tilfelde maatte vere vigtigere end at konservere en Statsraad i hans Embede. Men nu troede Rigsretten, at den formedelst de forhaandenvaerende undskyldende Omstzendigheder kunde frifinde Statsraaden for Straf, akkurat ligesom Rigsretten i 4827 gjorde med Statsraad Collett. Ligesaalidt som : sidstnevnte Ret kunde den dog i Frifindelsen opgive sin Overbeviisning om Grundlovens rette Mening, eller tillade, at der udferdigedes en Dom, som absolut maatte vare vildledende. Dersom nemlig Vogt var bleven aldeles frifunden, vilde naturligviis Enhver have sagt, at Rigsretten havde den Mening, at Kongen kunde paalegge Told. Men ingen samvittighedsfuld Dommer med den Overbeviisning, at Kungon ikke har denna Ret, kunde vove at stemme for en Dom, hvoraf en saadan Ret maatte udledes. Hvad er det altsaa nu Statsraad Petersen, Regjeringen og H. M. Kongen anke over? Intet andet end, at Statsraad Vogt ikke blev dgmt fra Embedet. Hr. Petersen og hans Kolleger samt den Constitutionelle, i deres Viisdom om hvilken Myndighed Grundloven S 47 tillegger Kongen og i deres lidet passende Paastand om at Kongen just har den Myndighed, som Rigsretten har sagt at han ikke har, kunne dog umulig forlange, at alle oz enhver skal dele deres absurde og urimelige Grundiovsfortolkning. De maa dog tillade os andre at have en anden Mening om Sagen. Kunne de ikke faa en Rigsrets Pluralitet til at have samme Mening som de selv om Grundlovens Forstaaelse i dette Punkt, saa fölger utvivlsomt, at den Statsraad, som hernest foranlediger et Toldpaaleg af Kongen, derfor af Rigsretten vil blive dgmt fra Embedet. . Regieringen kan vel hellerikke vente at gjöre Proselyter ved dens Trumfer om Grundlovens Forstaaelse, men det forstaar sig, Partiets Medlemmer styrke hinanden indbyrdes ved att den ene efter den anden gjentager den samme Paastand. : Der er ingen, som forlanger, at Rigsretten skal kunne legge noget til eller tage noget fra Grundloven; men man forlanger, at den skal sige, om den anklagede Statsraad har forbrudt sig imod Orunadlavan Also Illa msn han don sagt, Synne er skeet, men den har dog fundet Grunde til at fritage for Stra!f. For sin Mildhed Jönnes Rigsretten med Haan og Fornermelse. At der iJustitsdepartementet raader saamegen Letsindighed, at man giver sig af med at revidere Rigsretsdommen og at pasastaa at den er urigtig i sin Materie og i sin Form, vekker mindre Forundring, end at saadanne Urimeligheder kunde vinde Medbold, og at man saaledes hilder sig i Spidsfindighedernes Vev, at man ikke kan se den simple oz rene Sandhed, der ligger ganske ner forhaanden. ——— SE